Babyer kommer i alle størrelser

Stort sett er det enkelt og greit å strikke barselgaver, for en eller annen gang i en babys vektskurve passer barselgaven, så lenge plagget ikke er for sesongbetont. Samme hvor mye jobb jeg har lagt ned i heldrakter i ull, så er det få babyer som synes det er kult i juli.

Men de to siste barselgavene har ikke passet, den første babyen kom nærmere to uker på overtid og hadde da passert nyfødtstørrelsen på vesten jeg hadde strikket, så det ble litt forandring i planene, og litt leting i lageret etter større strikkegave istedet. (Pussig nok hadde vi det...) Jeg strikker aldri nyfødtstørrelse i barselgaver, så den ene gangen jeg gjorde det, fikk jeg smekk på fingra.

Den andre barselgaven jeg har hatt klar, var i størrelse ca 2 år, det skulle noe til å passere ubemerket som nyfødt. Men plutselig oppdaget de at knøttet hadde det bedre på utsiden enn på innsiden, og lilleknøttet ble hentet ut i uke 30, og manglet 5 gram på å være en kilo.

Og da føltes det feil å sende noe som ikke passer på leeeeenge, når det er lenge til han passer nyfødtstørrelse til og med. Så noen bittesmå nøster Duo med silke ble hentet til et Dalemønster (hefte 162) og så ble det en liten omslagsjakke som forhåpentligvis han ikke passer særlig lenge.

Jeg prøvde å sy sammen slik at kantene ikke ble tykke og harde, for veldig ny hud liker ikke harde kanter. Dette er centilong 40, uvanlig til å være Dale, det er lite prematurmønster i norske strikkehefter.

Og den er bitteliten! 35 gram veier hele stasen, strikket på pinne 2.

God jul, det skal strikkes i jula hadde jeg planer om. Håper det blir mye tid til strikk hos dere og!

Reiseliv i desember

Jeg har byttet landsdel for jula, vi benytter permisjonstiden til å ta lang juleferie på casa di mama mens husbonden har siste innspurt på jobb nordpå før jul. Optimistisk nok hadde jeg med strikketøy i håndbagasjen da jeg reiste alene med treåringen og tomånedersplutten på melkeruta Mo i Rana - mosjøen -Trondheim - Oslo - Kristiansand, og rakk til og med et par runder på en ullbukse under flybyttet i Trondheim, mens jeg speidet etter treåringen, gulpet nedpå en latte og hadde babyen knyttet fast på magen i meitai. Mammaer får tydeligvis multitaskingsevner. (Men å huske å låse dører, det er vanskelig, det!)

Vel fremme hos min mor, ble den førstefødte avlevert der, mens jeg reiste videre to dager senere til København sammen med en venninne og hennes baby. Købentur med babyer er stas, men det legger en demper på shoppingen å ha med en baby som ikke er enig i at man skal inn i butikker.

Vi hadde ikke lagt opp til noe hardt program, men rakk Tivoli med julemarked, Illum (sjekk ut cafeen på toppen, den er super for barnevogner og ammende mødre og har gode stellerom i etasjen under) og jeg rakk to garnbutikker jeg hadde peilet meg ut på forhånd. Uldstedet i Fiolstræde og Bettes design i Klosterstræde ble besøkt, og de har et kjempebra utvalg, begge to! Anbefales på det varmeste, og kort vei fra Strøget ligger de, så det er ikke noe pes å dra innom, om du er på tur med andre som ikke er like fiberfantaster, de kan kikke i de andre butikkene mens du freser innom dansk strikkebutikk. Sommerfuglen rakk jeg ikke innom, men en kna ikke rekke alt.

Og julepynt ble med hjem! I sukkertøysfarger! Sønnen på tre falt pladask da vi kom hjem, så han insisterte på at de skulle bli med til sengs. Det er få juletrær som får den æren, tenker jeg.

I morgen skal jeg og yngste på juleverksted, vi gleder oss!

Full straight

Bestillingen er unnagjort, og mottager er godt fornøyd - akkurat etter spesifikasjonene. 

Helt nøytral, grå, straight, velsittende genser uten noe dilldall, ikke for tykk, ikke for tynn og ikke klø i halsen. En sånn man fint kan bruke på jobben og under vinterfrakken. 

Fotolyset her i landet suger i desember, så jeg møtte opp på jobben med kamera og frøken Lubbeliten for å få tatt bilder i tiden det er lyst. Her skal det skaffes bilder til bloggen! Kjekt med en jobb som har tentakkelkunst på veggene, så man har noen bakgrunner å leke med. 

Jeg brukte Ann Budds The Knitter's Handy Book of Sweater Patterns: Basic Designs in Multiple Sizes & Gauges (psyko lang tittel men kjekk standardmønsterbok!) som utgangspunkt, fant ut at han ville ha raglangenser (hurra, lite sammensying) og tilpasset litt lengde underveis. 11 nøster Peruvian gikk med, så en rimelig genser i str 38 tommer (herre M). Brukte pinne 3,5 siden jeg strikker løst. Og utrolig glad den er ferdig nå, jeg reiser snart på juleferie sørpå, og ville slippe å ha dette strikketøyet i bagasjen. 

Lubbis poserer forresten i Honeypie, blogget om her i februar.  

God freda!

6148 masker

Etter 6148 masker på bolen fant jeg ut at det kanskje kunne lønne seg å måle hvor bred genseren hadde tenkt å bli. Jeg la strikketøyet på gemalens yndlingsgenser og lurte veldig på hvorfor i alle dager det jeg strikket på var ti cm bredere enn beregnet. 

-Du liker det litt løstsittende, eller hva? Så om jeg bommer en størrelse eller fem er ikke så farlig? 

-Det hadde vært fint at den passet, for en gang skyld. Du husker teltet du strikket til meg, pussig at jeg ikke bruker den særlig, eller hva? 

-6148 masker til ingen nytte, altså? Arg! 

-Det er jo noe som heter strikkefasthet, selv om det er et fremmedord for deg. 

Nå hadde jeg store planer å bringe inn tungt skyts og ufine argumenter om at tettsittende genser og manglende trening (fotballtrening for åtte uker siden telles ikke) og sjokoladeknasking tilsammen gjør at man trenger de 10 cm å gå på, men 10 cm mindre hver runde er mye å slippe å strikke tilslutt. Og kjekt å få en genser som passer, det er jo et gyldig argument. 

Så får jeg heller tåle litt hets om strikkefasthet. Hva som skjer når strikkefasthet gone bad har han lært til gangs av madammen. Han mobber meg ennå for barselgaven som passer til meg. 

En helt vanlig straight en

Jeg trenger en genser, har du lyst til å strikke en til meg?- spurte gemalen. Han er generelt neglisjert som strikkemottager, siden han ikke bruker lue, votter eller skjerf (bare vent til treåringen skjønner at det går an å si nei til lue), og synes all ull klør. Hrmph. Ellers er han en oppegående mann. 

-Hvordan vil du ha? spurte jeg med hodet langt nedi alle mønsterhefter, strikkeblader og Raverly. Sånn med fletter? Sånn med fin struktur? Sånn kul? Sånn ironisk geek?

-En helt vanlig genser. Grå. Ikke noe struktur, ikke noen fletter, bare helt plain. Sånn med masse, masse glattstrikk. 

Hjertet sank. Bare glattstrikk? Ikke noe som piffer opp strikkinga? Fire millioner rette masker?

En tålmodighetsprøve, altså. Men jeg er i gang, og klok av skade strikker jeg ermene først, fordi ermer er kjedeligst. 15 nøster Peruvian Highland wool i grått blir forhåpentligvis til en helt vanlig genser på pinne 3,5 (jeg strikker løst). Og akkurat nå passer det meg greit med litt meditativt, repeterende arbeid som ikke trenger konsentrasjon. 

Wish me luck! 

Lys i mørketida

Dagen er en liten klatt med lys oppi all skumringen. Klokka er nå nærmere ett på dagen, og allerede nå skumrer det, og trøbler til fotolyset mitt. Ikke bare skal det være hardt å slåss seg til strikketid, så får jeg ikke fotolys? Jeg aner en konspirasjon... aliens? myndighetene? katolikkene?

Da passer det greit at neste genser ut er en appelsinfarget sådan, et lite solgløtt. Den holdt nesten på å bli brun, siden sønnen er bestukket med kinderegg i fotoseansen (sitt stille- mamma tar bilder uten blitz!) 

En liten vri på vanlig rillestrikk, jeg brukte det som vanligvis er baksiden til å titte frem. Da glir fargene mye mer i hverandre, enn de vanlige rillene som tydelig er adskilt med en rille i hver farge. Strikket i-cord rundt hele kanten foran og i halsen, og sydde røde plastknapper på, og er fremdeles usikker på om jakka skal kneppes helt ned eller bare de tre som den har fått fra før. 

Her ser man fargene tydeligere- deilig oransje og rødt! Fargesterkt og flott til barn. 

Eneste å utsette er at den er for kort... og derfor blir liggende to år til snuppa vokser til. Farsslekta er velsignet med lange rygger, og det hadde jeg glemt. Mønsteret er etter antall riller og ikke etter antall cm, og det har nok glippet litt på strikkefastheten i høyden (knurr, den må man jo sjeldent ta hensyn til)

Mønsteret er Jakke med rundfelling fra Strikk til Nøstebarn, i str 4 år (min versjon er nok str 2 år, jeg har strikket den fastere) og jeg brukte 170 gram totalt med 3tråds Askeladen, halvparten rødt og halvparten orange. Strikket på pinne 3, fordi jeg strikker så løst. 

Baby, it's cold outside

Det er kaldt ute. Minusgrader er en uting, og jeg gruer meg til de kommer i flokk. Jeg jobber hardt med å kle dem ute, og  nå var det halsens tur. 

Skjerf blir ofte klumpete greier, og stort sett surrer jeg dem rundt nakken ørti ganger, så derfor lette jeg etter et halsmønster istedet for skjerfmønster. Et pluss med å strikke hals i stedet for skjerf er også lengden... 2 meter kontra 1/2? 

Til nå har hals vært et barnehageplagg, men nå synes jeg det dukker opp som voksenplagg flere og flere steder. Søk på cowl på Ravelry for eksempel, så dukker det opp haugevis av gratismønster. Vogue knittings holidayutgave har det som hovedoppslag, The neck's big thing (oioioi, dårlig ordspill) så jeg kan ikke være heeelt på vidda om det er hot or not. 

Jeg falt for Tora Frøseths design igjen. Hun har laget mønster på hals og pulsvarmere, og det som fenget meg med teksten var :Inne i rillene er det plass til masse luft slik at du ikke fryser. Supert! tenkte frysepinnemerete og bestilte mønsteret straks. Kjapp og moro strikk, og som sitter bra på. 

Jeg brukte dobbel tråd med Angoraull fra Nøstebarn for å få noe pusemykt som matcher kasjmirlua mi, og knapper fra Buttonsandsuch. (som ser ut til å ha tatt tidlig juleferie?) Og det er deilig, mykt og varmt! 

Pulsvarmerne venter jeg litt med, det hadde vært fint med noe matchende, men siden jeg kronisk fryser på hendene blir det votter og ikke pulsvarmere til utebruk. Planen er hvite votter, men den lille fornuftstemmen inni hodet BRØLER at jeg og hvitt er uheldig kombinasjon, særlig votter som får flekker straks man går ut døra. Nåja, jeg får flekker i gangen også. Ok, vottene får flekker i det jeg finner ut at jeg skal ta dem på. Jeg var ganske gammel før mamma lot meg ha hvite klær.Det er grenser for hvor gøy det er å vaske tøy. 

God fredag! 

Multitasking

Hvordan rekker du strikke så mye med fem uker gammel baby?

Datteren er kroppskontaktsjunkie og selvregulert med amminga, så det ammes når hun vil, ikke etter klokka. Det betyr i vårt tilfelle mat-o-rama på kveldstid, så jeg blir sittende myyye i sofaen med sulten baby på fanget eller bærer rundt  på en liten kropp som helst vil være inntil noen for å finne roen. 

Takk og pris for ammepute og bæretøy som gir to frie hender. Da kan man greit sitte noen timer, og det blir litt strikking utav sånt. 

Null hull! Og to bokanbefalinger

Jeg har nettopp fått en diger pakke fra Amazon i posten, den inneholdt  bare fire bøker, men kom allikevel pakket inn i egen plastikkpostsekk med masse merkelapper hengende på. Den så imponerende ut, og var emballert som min salige bestefar gjorde det; så godt at du må bruke kniv for å få det opp. (Bestefars julegaver  kunne ta hele julekvelden å åpne, siden han hadde brukt en hel rull gaffateip, noen kilo papp og hyssing for å sørge for at det kom helskinnet frem.)

En av bøkene var Yarn Harlots Meditations for women who knit too much,  og anbefales på det varmeste. Jeg er i målgruppen, siden jeg feks bruker mer tid på å pakke strikketøyet enn klærne til reiser, og hadde med strikketøyet til fødestua, og mente at 3 kasser garn er med i lasset når vi bare skal ha med det nødvendigste i flyttelasset. 

Yarn Harlot har egen blogg (anbefales også), en av de mest kjente strikkebloggene. Hun har en soft spot for sokkestrikking, og selv om jeg ikke liker sokkestrikking (det kjente sokk-nr2-syndromet) , så er det inspirerende å lese hvor kjekt hun synes det er. Og poden trengte et par sokker, så da ble det sokker på pinnene. 

Oppskriften er igjen fra Ann Budds The Knitters handy book of patterns, og det er et godt kjøp. Masse basisoppskrifter med utgangspunkt i strikkefasthet og alle størrelser, perfekt for når du har garnet og lurer på hvor mange masker til sokker i liten herrestørrelse, luer i str 2-4 år eller votter i damestørrelse. 

Og se, null hull på kilen! Da var det litt gøy å strikke sokk allikevel, når den ble fin :)

25 gram Fabel på pinne 2,5 ble til to sokker til en herremann med størrelse 26 i sko. De er allerede merket (klapp på skuldra) og på beina til førstnevnte. 

Noen som har sett denne før?

Frøken snupp prøvekjører barselgave. Det er enda en Clara, jeg er veldig glad i mønsteret. Jeg har skrevet om det før, så  for å ikke gjenta meg til det kjedsommelige, så kan du finne alle detaljer HER hvis det frister å lage en som ligner. Daisyvesten ligger og skuler på meg i kurven, men den får skule litt til, akkurat nå har jeg en liten kø av ting jeg har lyst til å lage. 

Denne gangen er den strikket i Arwetta merino, superwashgarn på pinne 3, og det ble omtrent str 56. Vi har en lik i tynn alpakka i samme størrelse, og selv om hun ikke gulper, så har hun ikke hals som babyer flest i den størrelsen, og alpakkahår i munnen blir det endel av. Så i barselgave valgte jeg heller babyull. Og flaks for meg at det var superwash, da jeg hadde festet trådene og sydd i knappen, skulle jeg veie resultatet for å finne garnforbruket, og la den på bordet OPPÅ ketschupsølet. Gaaah! Heia Omo og vaskemaskin, hvit vest like hvit etterpå. 

Arwetta er vanvittig mykt, et av mine favorittgarn til babyer. Fås kjøpt hos feks 123knit.com. 

Pixie med hals

Pixielua har lenge vært en favoritt hos meg som lue til småbarn. Det var en av de første engelske mønsterne jeg gav meg i kast med, og jeg anbefaler det veldig til de som vil prøve seg på en engelsk oppskrift, siden det  ikke er så mye rare forkortelser og gir mestringsfølelse kjapt. 

Så datt jeg over en norsk variant i Trudes blogg, pixielue med hals! Og for de som ikke liker engelske mønstre, her er det oversatt til norsk, og en kjekk hals er med. Så den måtte straks på pinnene, særlig siden sønnen trengte en lue til. Han går ikke i friluftsbarnehage, men nesten, de er ute halve dagen, og utedag i skogen  dag i uka, så ull- og utetøyet blir brukt flittig, uansett vær. 

Det gav meg også sjansen til å teste ut Pickles nye garn, Abuelita baby merino, på tykkelse med babyull. 75 gram gikk med til ei lue til treåringen, og den sitter som et skudd, og klør ikke. 

Og den er knallfin på! 

Gratuleueuerer

Bursdag er fine greier! Sønnen er veldig opptatt av bursdager og nedtelling til sånne eventer, så han syntes det var stas at jeg hadde bursdag igår. Da kunne jeg (les HAN) åpne pakkene og så kunne han og pappaen gå på bokhandelen og kjøpe gave til meg. Akkurat det med hemmeligheter er litt småvanskelig ennå, så han kom løpende med pakken; 

MAMMA! Du må åpne pakken og se på boksen! 

Marimekkoboksen ble pakket opp, beundret, og så ble den annektert av en bestemt ung mann som syntes at mamma har nok dupetittstrikketøybokser, og mente at bankebrettspikere passet bedre. Om kvelden skulle den være med til sengs. 

Og bildet? Garn (blant annet) fra svigers! Mmmmm! Takker og bukker! 

Fare! Tiger!

Når ønsket er tigervotter, så er ønsket tigervotter. Og da syr man ikke på blomster selv om det er lettere, eller prøver å fortelle sønnen at tegneferdighetene til mor ikke henger på greip. Ikke fars heller for den saks skyld, så genmessig ligger han tynt an. Får satse på at miljøet kan påvirke ham. 

Cluet for oss som ikke tegner så godt er å legge lista lavt; alle kjenner igjen en tigerhale,og et kattehode med tigerstriper klarer man alltids klore ned. Og ingen lovet et helportrett av tigeren, eller hur? 

Vottene er etter samme oppskrift som i går, 40 gram Peruvian Highland wool og pinne 2,5 for å få dem faste og litt mer kompakte. Jeg lover deg at de blir myke i vask. Nå har jeg lyst på egne votter i Peruvian, synd jeg er tom for restegarn. 

Ugler i mosen

Votter til barnehagebruk er kjekt å ha mange par av. I alle fall flere par enn vi har, for jeg leter besatt hver morgen og ettermiddag etter dem, iallefall av typen tørre. Det har vært en våt høst, og vottene etterlyses til og med av sønnen hvis de ikke er på. 

Og siden jeg ikke er så dreven i få-med-seg-to-unger-på-en-gang-logistikken, så har jeg kommet frem til at vi får heller ha en zillion votter, så slipper jeg stresse så innmari med å finne dem. 

Disse vottene er strikket av restegarn av Peruvian Highland wool (100 m pr 50 g) , og på pinne 2,5 for å få dem ekstra tette, strikkefasthet 22masker på 10 cm.  Bruk rent ullgarn, superwash er kaldere i  bruk, og er ikke så gode til sølekakebaking. Jeg brukte 40 gram, dvs litt mindre enn et nøste. 

Votter til treåring:

Legg opp 36 masker , ogstrikk så langt skaft du vil ha (for kort er kaldt), jeg strikket 24 omganger med 1 rett , 1 vrang vrangbord. Strikk så en omgang rett, og på den omgangen legger du opp en ekstra maske etter 18 masker.Dette er kilemasken. 

Neste omgang legger du opp en maske på hver side av kilemasken, anbefales å ta opp tråden mellom maskene og strikke den vridd, så du ikke får hull. Øk på hver side annenhver omgang til kilen har 13 masker. Sett disse tretten på noen sikkerhetsnåler, og slå opp en maske i det hullet som blir der. Etter to runder, kan du felle masken med å strikke to sammen, så du igjen har et partall av masker. 

Strikk 3 cm, og fell som selbuvotter med spiss tupp: ta en løs av, strikk neste maske rett, ta den løse masken over (eller bruk ssk, litt penere felling) og i andre siden feller du med to rette sammen. Fell på annehver omgang, når du har 12 masker igjen, kan du felle av med tre pinner, eller sy sammen, eller snurpe sammen. Velg selv. 

Presisering av fellingen: 

du strikker på fire pinner, pinne 1 og 2 er forsiden, pinne 3 og 4 er baksiden. 

Start på pinne 1:  ta en maske løs av, strikk neste maske rett, ta den løse masken over. Strikk alle neste masker rett, helt til du har to masker igjen på pinne 2. Disse to maskene strikker du rett sammen. På pinne 3:  ta en løs av, strikk neste maske rett, ta den løse masken over, strikk alle masker rett helt til du har to masker igjen på pinne 4.Strikk disse to rett sammen. 

Neste omgang strikkes rett uten fellinger. Gjenta disse to omgangene til du har 12 masker igjen. 

Tommelen; plukk opp 3 masker i gapet, og strikk rett i 2 cm. Fell som tuppen av votten. Når 4 masker igjen; snurp sammen eller fell av med tre pinner. Strikk en vott til. 

Det fine med disse vottene er at det ikke er en høyre eller en venstrevott, siden tommelen står ut på siden. Altså ikke mulig å strikke flere venstrevotter (ahem, det har jeg gjort noen ganger...) og så kan man strikke mange  som passer sammen. 

Og til pynt: ugler. 

Først fingerheklet jeg en tråd og sydde den fast på votten. Jeg kunne bare sydd, men synes at streken blir jevnere og penere hvis du lager den som fingerheklet først. 

Så gikk jeg i knappesamlingen og fant knapper av omtrent samme størrelse og farge. Og så sydde jeg et par sting til nebb. 

Hvorfor ugler? Det er da ikke monstre? 

Ved leggetid har jeg trodd at han synes ugler er skumle, for de blir nevnt i samme setning som røverne som er ute når det er mørkt. Røverne Kasper, Jesper og Jonatan, altså. For å avmystifisere uglene ville jeg da ha noen ugler i dagslys på vottene, så kunne vi snakke om at ugler ikke var skumle og være pedagogisk riktige. 

Så vottene ble pyntet og idet jeg skal gi dem til ham, starter jeg med: synes du ugler er skumle? Næhei, blåser han. De er søte. 

Så mye for å gjøre et pedagogisk eksempel av vottene. Men begeistret, det var han. Særlig knappeøynene var stas. -Neste vott skal ha tiger på! -forlangte han. Søren. De er vanskeligere å få til å ligne lett. Mulig jeg heller tegner et hus og sier at tigeren har gjemt seg bak? 

Søttitallskameratene

Jeg strikket og svettet over Daisymaskene på Høstvesten fra Pickles. Utrolig hvor mange ganger en skal snurre rundt den tråden før man kan gå videre til neste maske, og hver omgang med Daisymasker er som et vondt år når tråden splitter seg.

-Det var sinnsykt søttitalls den greia du lager nå! kommenteres det fra sidelinja. 

-Neida, det er ... eh... ikke det, det er hipt. Se så kule farger sammen. 

-Den der skrikeoransjen gjør hele greia søttitalls. 

Så da mistet jeg litt piffen, og kjente litt på at den lille stemmen sånn i bakhodet hadde stadig sagt at det mest av alt lignet en sofapute fra søttitallet, og jeg hadde overkjørt den med at -neida, det er så kul teknikk, at det blir stilig! Den lille stemmen forsatte med å insistere på at mottager driter i kul masketeknikk, fargene ser du før teknikken, så det så. Jeg prøvde å overbevise lille stemmen om at de andre versjonene jeg har sett var dritkule, men lille stemmen hevdet at det ikke var et gyldig argument, særlig siden mottager ikke har sett de andre, og det gjør heller ikke saken bedre å få en sofaputevest når det finnes kulere versjoner. 

Og vips- en UFO er produsert. Dette er en barselgave, og mottager er IKKE søttitallsfan. Så da må jeg i tenkeboksen, gitt.