It was an itsy, bitsy, teenie, weenie...

Tittelen lover mer enn den holder- ingen polkadotbikini så langt øyet skuer. Istedet vises småklær i Babybornstørrelse, og Mamma Mø er allerede en dreven fotomodell, og forlanger snart store royalties for å stille opp i flere kreasjoner. 

Kjolen i forrige innlegg falt så i smak hos den unge damen, at jeg bestemte meg for å strikke en til. Den øverste er altså 30 g Dale babyull og noen meter med orange Lanett, etter mønster fra Brukt på nytt. Anbefales igjen, ble strikket på en biltur, og vips ferdig. 

 

Mamma Mø viser høydepunkter fra min ballettkarriere, en særdeles kort karriere som aldri startet en gang, siden pappa syntes det å kjøre småjenter 40 minutter hver vei flere ganger i uka til ballettime var usedvanlig dårlig bruk av ettermiddagen, noe man forsåvidt kan forstå i voksen alder. 

Et litt mer vovet bilde enn beregnet, hadde ikke helt tenkt på juret...

Og tadaaa, bukser hører også med til et vårgrønt sett. Jakka og buksa er fra Målfrid Gausels Babystrikk til dukken, flott bok med babybornstørrelse på dukkeklærne. Mye fine detaljer på klærne, og gode forklaringer. Brukte 100 g Lanett til bukse og jakke. 

Strikket av restegarn, og neste gang jeg bruker restegarn til dukketøy bør jeg strikke striper... to ganger gikk jeg tom for garn og måtte bestille nytt, og endte med mer grønt garn enn jeg startet med. Restestrikksforbannelsen slo til igjen. 

Det var da voldsomt med dukkeklær?-tenker den observante leser. 

Jepp, jeg har vridd hodet mitt for å finne noe hyggelig å gi til småbarnsavdelingen, nå som sønnen skal bytte til større avdeling. Vi har hatt god kontakt med barnehagen, og jeg hadde lyst til å lage noe personlig i gave som en hilsen fra de to årene. Så da blir det dukkeklær, selv om sønnen ikke leker med det, så kommer det andre dukkemammaer og dukkepappaer etter ham, og litt fornyelse i garderoben til dukkene er kjærkomment. Jeg valgte maskinvaskbart garn med vilje, det er andre ting å gjøre på en avdeling enn å vaske klær for hånd.. 

Mamma Mø viser siste skrik

Mamma Mø prøvekjører kjolen til niesens dukke. Niesens dukke får nemlig henge med på ting sammen med niesen, i motsetning til bamsene her i huset som heller har biroller i store drama som inkluderer togbane og tog i rasende fart og en bamse som har forvillet seg opp på skinnene. Ånei- nå kommer toget! -hoies det over hele stua, fulgt av et KRÆSJ og KABOM! og ekstatisk latter. Nå kommer det vel bekymringsmeldinger i flokk og følge etter jeg har blogget det, men småtten er altså glad i ville historier. Småbarn er egentlig skrekkelig blodtørstige. 

Niesens dukke får altså hyggeligere behandling, og da er det litt kos å kunne strikke en kjole i full fart til dukken, og som dukkemammaen syntes var stor stas å kle på, og tygge litt på knappene i farten. 

Kuer har jo ikke klær på, kom det oppgitt fra sønnen, og røsket kjolen av sekunder etter fotoshoot. Konklusjon; den er lett å få av og på, kjekt for små hender.

Mønsteret er fra Kathrine Gregersens siste bok; Brukt på nytt, en fin bok som gir ideer om ting man kan lage av det man har på lager hjemme. Restegarnkapittelet med dukketøy var finfint, og gode modeller. 

30 gram Dale babyull gikk med, og tre knapper. Ferdig på en dag. 

Glam!

Det hersker glitter og glam i utstyrsverdenen for tiden.  Nå smitter det visst over til utstyrsparken min også.  Jeg hadde et gavekort på Husfliden som har ventet på å bli brukt, og som jeg innså at jeg hadde så mye garn at jeg kanskje heller skulle kikke på noe annet enn garn - host. Så da ble det strømpepinnesett fra Knit Picks. Jepp, de er gode, jeg innrømmer det. Akkurat passe i spissen og glir greit, men må de være så fargesprakende? 

Så var jeg dum nok til å bli medlem i en hobbyklubb igjen siden jeg hadde lyst på heklenålssett (selv om jeg omtrent aldri hekler) og noen velkomstbøker, montro om jeg klarer å avbestille  i ett år? 

Og så strikker jeg for tiden en koloss i Eskimogarn og hadde ikke tykke nok  lyktestolper å strikke med; pinne 7 og 8! Riktignok er det Addipinner, mitt favorittstrikkepinnemerke, men Addi - måtte plastpinnene ha gullglitter og bobler inni? Jeg kikket vantro på pinnene da strikkebutikkdamen fant dem fram, hun mente at de fleste syntes de var  stilige.  Jeg er visst sær. 

Knappeskatt!

Snille Silje snublet over Snella og Petronellas utsalg i Bjerregaardsgate og tenkte umiddelbart at -sånne knapper lyser jo Merete! Jeg er dypt imponert over kjempegaven, det er jo yndlingsknappene! Se så utrolig tøffe - Tromme-Per, Råkke-Jonas, Mick Joger, Vidar V-gitar og Hippi-Hege, alle samlet på ett brett.
Tusen, tusen takk, Silje! You made my day! De får skinne litt i vinduskarmen og vise seg frem mens jeg finner hva de skal passe til.

Gjengangere

Lista over ting-jeg -gjerne-vil-strikke-til-frk-september er lang og inneholder endel gjengangere, altså ting jeg har strikket i gave før til andre, men som jeg gjerne skulle beholdt selv. Dette er ikke et unntak; det er Clara fra Isager design. 

Den selges som garnpakke på Pinnsvin design, og det ligger også en ganske så lik kjole på nett på denne linken.  (ta en titt på baby 3)

Jeg brukte 50 g Tynn alpakka fra lageret mitt, og var godt fornøyd med resultatet. Mulig den blir litt hårete i alpakka, men jeg har altså bestilt en baby som gulper like lite som broren. 

Jeg har strikket den to ganger før: Clara i lilla og Clara i blått

Kjempeflaks!

Petronella feiret 20 000 treff på bloggen sin, et imponerende tall! Og i den forbindelse hadde hun en liten trekning for de som la igjen kommentar til jubileumsposten. Jeg hadde kjempeflaks og vant! Hurra!

Fotografering av herligheten var vanskelig, da sønnen stadig stakk av med motivet, men akkurat her fikk hespet med grønt garn ligge lenge nok i fred til at det ble tatt bilde av. Med hespet kom et hvitt hespe også, og en flott votteoppskrift, designet av Petronella selv. Imponerende! En deilig, fransk håndlaget såpe fulgte også med. Mmmmm.

Monster på meitaien!

Enda en forberedelse til septemberbabyens ankomst, det har ankommet en ny meitai i posten! Smileull og jeg ble kjent da vi fikk hver sin gutt samme sommeren for tre år siden i Oslo, og siden den gang har jeg vært stor fan av kreativiteten, skaperevnen, fargesansen, humoren og stilsikkerheten og ikke minst bloggen hennes. 

Egentlig har hun sluttet å sy meitaier, så da jeg fikk tilbudet om å få sydd en monstermeitai, så slo jeg til! 

Detalj fra panelet, sjekk monsteret !

Baksiden er  polkadotter, og stroppene er i cordstoff. Rundt panelet går en ramme med rød kroklisse, jeg ble nostalgisk, det minner meg om klærne mamma sydde til oss da vi var små. Skuteren er rester av skuterstoffet fra Etsuko Furuya, som ellers har mange flotte stoffer, om jeg noen gang finner ut at jeg skal børste støv av symaskinen. 

Og en 14 kgs gutt på ryggen i 7.måned  (28 uker nå) er ikke så tungt når man har en  god og stødig meitai!

Dette er utrolig flott håndarbeid, lekkert gjort, og utrolig stilig  monster brodert på  med symaskin.  Veldig, veldig glad og gleder meg til å bruke den masse til høsten! 

Med i pakken la en liten ekstragave til frk september.  En fikleklut! Perfekt for babyer som ofte bruker timesvis på å studere teksturen og smaken på merkelapper på leker og tøy.  Moro med Devoldmerke på, har du  hemmelige forbindelser, Smileull? 

Feriesysler

Ferien er unnagjort for denne gangen,  vi melder om en flott tur til  Oslo og Meløy i  nord. En pessimistbag med ullgenser, støvler og regntøy ble sendt med min mor som  ble med på turen nordover, men den slapp vi åpne, heldigvis!  Noe flaks skal en ha? 

To dager i Oslo ble planlagt etter å  være alene med stor mage og en liten gutt; dvs shoppingmuligheter , utepils og stress strøk vi fra planen,  og valgte heller å grille med venner om ettermiddagen, og så ha  hele resten av dagen til fri disposisjon til hva snart-tre-tassen hadde lyst til. 

Snart-tre-tassen bor tydeligvis ikke i Oslo til vanlig, for hele mandagen kjørte vi trikk og tbane. Vi var på Kjelsås, Østerås, Åsjordet, Sognsvann, Ellingsrudåsen - den observante leser vil oppdage at det er endeholdeplasser til trikk eller tbane i Oslo. Stor stas for liten gutt. Etter åtte (!) timer med farting, var det trist å forlate tbanen. For ham, ikke for meg.Jeg kommer til å fortelle ham i konfirmasjonstalen at han har en tålmodig mamma. Vi klarte komme oss innom  Nøstebarn og Tjorven for litt garnhamstring , selv om sønnen så alvorlig på meg og mente at jeg hadde nok garn hjemme. Litt shibuigarn måtte med, den lillafargen de har er lekker, lekker. Og så måtte tretrådsen til Askeladen testes ut.

Siden jeg og småtten altså var alene på tur de første dagene, og så sammen med slekt i nord, ble det god tid til strikking om kveldene. Jeg hadde med nok garn denne gangen, heldigvis, og flere enn ett mønster om jeg skulle gå tom for ideer. 

Trikset er å strikke i tynt garn, så pakker man lett, og har nok garn til turen. En annen viktig parameter var å ha et strikketøy som krevde lite konsentrasjon, tellemønster og reising er stress. 

Jeg ble faktisk ferdig med genseren på turen. Det nederste bildet viser fargen mest korrekt, den er lilla, ikke rød. 

Denne genseren falt jeg pladask for i Knitgirls blogg for noen år  siden.

På nett har den vært kalt Malingenseren, men mønsteret heter altså Marie, og er fra Wilfert.dk.

Har strikket den to ganger før, men de er gitt bort, og denne er en av de genserne jeg har på lista over lyst-til-å-strikke-hvis-jeg-noengang-får-jente. 

Brukte 90 g New Zealand lammeuld fra 123knit.com i fargen Dark Fuchsia 

og pinne 2 1/2, strikket litt lenger enn mønsteret for å få ca 2år. Må ha litt variasjon i størrelsene, ikke femti gensere under ett år, og null på den tiden jeg nok har mindre tid til å lage barnehagekolleksjon. 

Siden jeg ble ferdig med genseren på turen, så la jeg opp til en  ribbestrikket  babybukse fra  Nøstebarn i totråds Askeladen. Liker godt naturfargen på den. Droppet å strikke lange ben, kjekt å ha noe som ikke bare skal brettes opp, men som passer fra starten. 

Kort sagt; en flott tur! Nå skal jeg jobbe ut august, og heldigvis er det meldt litt kjøligere her sør over helga. 30 grader inne på jobb er tungt med voksende mage. 

Monstere er ikke under sengen, de er på veggen

Til glede for monsterfanskaren der ute,  her dukker det opp et igjen!
De observante vil gjenkjenne den blåfargede genseren fra togturen i forrige posting, nå er den ferdig strikket og pyntet etter alle kunstens regler. 

Inspirasjonskilden denne gangen var en regelrett ripoff av en grafitti vi har hengende på veggen her i stua, jeg liker den veldig godt- og er tøff og naiv på samme tid. 

Legger med fotobevis, så ser dere selv. 

Genseren er Five Fruits (Ravelry-link)  et gratismønster som forsvant fra nettet da MagKnits forsvant brått, men som fremdeles finnes som gratismønster på Ravelry, takk og pris.

Nesten pussig at den ikke er mer brukt, det er en super oppskrift på en genser strikket fra toppen og ned, og som forklarer greit hvordan man justerer størrelse i forhold til strikkefasthet og størrelse på ferdig plagg. Anbefales! 

Litt sitroner på halskneppingen ble det plass til. 

Jeg brukte 80 g med Arwetta strømpegarn fra 123knit, som er kjempedeilg å strikke med og har gode farger. Ville ha en genser som var ca 6-9 mnd i størrelse, og det ble som bestilt. En deilig, myk og lett genser som kan hives i vaskemaskinen, fint å gi bort til de som ikke er så håndvaskfanatikere som meg selv. 

Nå drar jeg, snart-treåringen og strikketøyet på en ukes ferie. Så inntil da- tudelu! 

Togføreren og hans tålmodige (?) mor

Når de som kjører toget i  Dyreparken kjenner oss igjen og er på hils med oss, så er det ingen tvil om at det har vært noen turer med toget... 13 turer rundt Afrika, da er det godt mor har et strikketøy med i sekken! 

Studie i grått

De som er lei av babyrelaterte strikkeplagg har vel falt av lasset for lengst på denne bloggen... 

Jeg innrømmer glatt, det blir myyye babystrikk akkurat nå.  Mye fordi det er stas å strikke til egen arving, og fordi det formeres rundt oss også.  En gang utpå høsten kan det være det dukker opp noe til voksen? Det er håp i hengende snøre! 

Denne gangen har jeg dukket ned i garnlageret, og funnet tre pluss litt nøster med grå Dale babyull. Jakka har jeg strikket før, det er en av de jakkene sønnen hadde i starten, samt gitt bort en i barselgave, og den har en utrolig god passform. Sitter vakkert på ,og er stilig til begge kjønn. 


Stripene kommer ved å hoppe over en maske på den ene siden, og på vrangsiden strikkes den masken vrang, mens de andre strikkes rett. Enkelt, men effektfullt, synes jeg. 


Jakka er et Dalemønster fra den tiden da det gikk an å kjøpe enkeltmønster (huhei, nå følte jeg meg gammel og mosegrodd!) Dale 1019 Rosett fra år 2000 for å være spesifikk. Jeg legger inn bildene fra omslaget (hei Dale, kun bildene, ikke mønsteret) for å vise hvor turn-off man kan presentere en flott jakke. 


Kul jakke i fronten herpes av en gigantisk haremsposebukse i bakgrunnen, og presenteres utelukkende i sart rosa. Jakka har også en heftig krage med blomsterrosetter, noe jeg ikke har så sansen for til småttiser som strengt tatt har en hals, men ikke en synlig en. For de av oss som tråler nettet og strikkebutikker for oppskrifter til guttebabyer eller mystiske intetkjønn, så er denne lett å overse. Hva med å vise i hvitt? Eller blått? Eller grått? (kremt)

Et par marihøner gikk inn for landing idet knappevalget skulle gjøres, og jeg var solgt. 

Faktaboksen:

165 g Dale babyull i grått,  mønsteret heter 1019 Rosett fra Dale, jeg har brukt pinne 2 istedet  for 2,5, og kuttet ut kragen, kun strikket  noen omganger med rettstrikk på toppen før avfelling. Størrelsen er  6 måneder, men av erfaring vet jeg at den passer 3-9 mnd fint. 

Gaaah! It's alive!

Jeg tror ikke det er så uvanlig å ha en liten pose  med  prosjekter som man ikke helt klarer å kvitte seg med, for det kan jo være at de bare kan fikses litt på, så blir det bra igjen? 

Dominokysen  ble til for en stund siden, og har ligget i en pose og samlet irritasjon, for ideen er grei nok, men i mitt garnvalg og strikkefasthet hadde den passet en femåring, og det er få femåringer som synes hjemmestrikka kyser er en del av basisgarderoben. 

Så da jeg fant den igjen, kom den glitrende ideen om å tove bort den dårlige samvittigheten, og gi plagget en ny sjanse. Sen fredagskveld startet vaskemaskinen med lua i, og rundt midnatt fant jeg en død katt der jeg hadde sist sett en lue. 

Ikke bokstavelig altså, men lua er nå i rett størrelse (under ett) og hvis du liker luer som ser ut som er laget av et flådd katteskinn, så er dette altså  lua for deg. 

Beklager lue,  neste holdeplass er søpla. 

Magen prøvekjører en lodden sky

Hva gjør man når man har lyst på et florlett babyteppe med havskummønster, men ikke har helt tålmodighet til å fullføre et?  Jo, man spør tante Louise om hun har lyst til å strikke et,  og flaks for meg så tok hun utfordringen. Jeg har god tid, og teppet trenger strengt tatt ikke være ferdig på noen måneder, så det trengte ikke stresstrikkes. Men det er ferdig nå! 

Jeg stilte med garn og mønster (Sandneshefte minialpakka 0808 og tynn alpakka fra Du store Alpakka) og hun stilte med tid og tålmodighet. 

Er det ikke vakkert? For all del, nøstebarntepper er praktiske, men med en klassisk hullrad i kantene blir det opp et hakk i estetikken. Mmmmm!

Magen og jeg prøvekjører herligheten... mmmmmm! 

Knapp-orama!

Fordelen med  å ha dilla på knapper er  at det ikke tar like stor plass som garn, hehe. 

Knappene er igjen fra Buttons and such på DaWanda, bortsett fra sitronknappene som jeg fant på Tjorven i Oslo i en skål på disken, til en krone stykket. Salg er kjekt!

Fargeeksplosjon!

Det har blitt mye hvitt til høstbarnet, men nå lengtet jeg etter å bruke litt farger! Dressen er omtrent gratis, siden jeg fikk garnet i bytte mot å strikke Turtle butt til Grooo, et godt bytte for begge parter, tror jeg. Kjekt å øke garnlageret på den måten.'

 

Dette er heldress i str 0-6 mnd i dobbel totråd fra Nøstebarnboka (ja, boka anbefales for de som ikke allerede har den). Jeg brukte New Zealand lammeuld fra 123knit, og det gikk overraskende mye mer rødt enn orange (115 g + 65 g) selv om kantene var ensfargede, trodde jeg ikke de utgjorde såå stor forskjell. 

Judith hadde en utfordring på bloggen sin om å gjøre ferdig prosjekter i helga, og jeg kastet meg på. Strikker du i dobbelt garn, så er det dobbelt så mange trådstumper å feste. Hrmpf! Og siden jeg strikket inn flere knapphull enn beregnet, så ble det en smule mange knapper å sy fast. Jeg har til og med sydd i bilen frem og tilbake til dyreparken for å bli ferdig i kveld, og sloss med kommende storebror om knappene. Han mente bestemt at det var hans. 

Knappene er fra Pinnsvindesign,  jeg er veldig glad i treknapper, særlig disse.

Endringer fra mønster: som nevnt flere knappehull, bena og armene fikk ekstra lengde etter tips fra flere. Jeg har strikket dressen før til storebror, og da strikket jeg den veldig løst, så denne gangen gikk jeg kraftig ned i pinnestørrelse, så den ble mer tett. Sikkert derfor  (pluss ekstra lengde) jeg endte med mer garn enn oppskriften gjettet på. I tillegg gjorde stripemønsteret at jeg ikke strikket buksa høyere bak, siden det ville forstyrre stripene på rumpa. Pytt.